Marthas favorittfruktkake og historien bak den

Husker Mr og Mrs Maus og deres sublime familieoppskrift.

Jeg tenker mye på Mr. og Mrs. Robert Maus. De var våre morsomme tyskfødte naboer som bodde rett ved siden av huset vårt på 86 Elm Place. Pensjonerte bakere, etter å ha solgt sitt lønnsomme bakeri i Newark, New Jersey, var de alt annet enn pensjonert fra kunsten sin. Fortsatt forelsket i mel og sukker og smør og fløte og fersk og tørket frukt og nøtter, forvandlet de litt etter litt sin kjeller i betonggulv til en mini-versjon av sine tidligere profesjonelle lokaler. Trebord, fettbeinte og solide, hadde umalte topper som var silke og glatte å ta på, og som gjenspeiler år og år med elte deig og rullende bakverk. Ovnene var ikke som vår neste dør, små gassveggenheter som knapt kunne tåle en tjuefem pund kalkun, men store 'profesjonelle' områder, svart med alderen. Gulvet føltes like mykt som toppen av arbeidsbordene, sikkert resultatet av mel og sukker som pusset overflaten år etter år.

Og selv om alt fra mitt perspektiv - det av et lite barn - virket større enn livet, forsikrer mor meg at alt var større enn jeg var vant til, og begynte med selve Mausene. De var ikke som andre bekjente. Jeg har alltid sett på dem som eventyrkarakterer, akkurat som barnets forfatter Maurice Sendak ser for seg bakerne i sin berømte bok 'In the Night Kitchen'.

Selv om de var pensjonister, bakte Mauses som om de hadde kunder stilt opp ved inngangsdøren. De eksperimenterte alltid og prøvde nye oppskrifter og ideer ved å bruke eldgamle teknikker som de hadde skaffet seg i Tyskland, hvor de hadde læring under en 'naturlig' baker som bare brukte de beste ingrediensene, med fantastiske resultater. Danske bakverk som dukket opp fra de store ovner på helpanne, bulket og svertet rundt kantene fra mange års bruk, var delikate og flassete og fylt med søte aprikoser og svisker og epler, ikke ut av bokser, men friske og lubben.

Det var ingen miksere i kjellerbakeriet: Alt ble rørt og eltet og blandet for hånd. Mr. Maus ville fortelle meg om og om igjen at det var derfor kakene hans var lettere, brødene høyere, kremene fluffere og bakverkene hans flakier. Den dag i dag tror jeg ham, og bruker instruksjonene når jeg baker eller lager mat. Gjærdeigene hans hever seg i den omsluttende varmen til den store oljeovnen som oppvarmet huset hans. Han brukte store gulkskåler som fru Maus kjærlig passet på - det var ingen sprekker eller chips i disse bollene. Tynne, godt vasket linhåndklær ble brukt til å dekke deigene, og vannpanner ble plassert her og der i kjelleren for å skape 'fuktigheten' som Mr. Maus visste at var avgjørende for ømheten til et fint gjærbrød. Rullepinnene hans var enorme - lengre og større enn noen gang jeg noen gang hadde sett, og da jeg som ung husmor kjøpte mine egne bakeverktøy, så jeg etter de samme typer stålpanner og tunge tinnformer og gigantiske trevalser pins som Mauses brukte. Jeg har fortsatt og holder av en av de gule bollene deres, som jeg bruker til å heve morens babkadeig.

Kanskje den mest minneverdige av Mauses & apos; oppskrifter, og en som vi fremdeles bruker i familien vår, er denne fruktkakeoppskriften. Det er rikt og tungt og mørkt. Du må bruke tørkede frukter og kandiserte frukter av beste kvalitet du kan finne; Jeg tilbringer en dag med å samle ingredienser til fruktkakedagen min. Da må alt hakkes for hånd, panner og bokser må være foret med smurt brunt papir eller tungt vokspapir , og kakene må stekes i omtrent tre og en halv time i en bain-marie.

Her er oppskriften, idiotsikker, en julegave til deg fra meg og Mr. og Mrs. Maus. Husk, bake denne kaken med en gang - den blir bedre med alderen.

Kommentarer (7)